Kjell B. Hansen

Vi savner deg.

Den dagen jeg ikke er her, ikke føl deg ensom da. La aldri sorgen stjele smilet dit. Husk at verden trenger latteren din og hver eneste flik av godhet. Vit at jeg fortsatt er der i hver eneste folkemengde, i vinden og regnet, i hver strime av sol og mellom stjernene. Alltid tilstede, alltid helt nær. Stein- Roger Olsen

Kjell Børre Hansen til minne. Søndag 31.05.20 døde pappa fra oss. På Rikshospitalet stoppet hjertet å slå. Tiden hans var brått over. Han etterlater seg et tomrom som ingen kan fylle. Savnet er så stort. Pappa var det vi vil kalle hel ved. Ærlig, redelig og ekte. Han stod rakt opp for sine verdier. Kunne være svært prinsippfast. Han hadde alltid beina plantet godt på jorda. Han hadde sans for humor og var en skikkelig skøyer med glimt i øyet. En sjelden type. Helt spesiell, helt seg selv, alltid. Han var opptatt av fellesskapet og samfunnet rundt seg, engasjert og alltid interessert. Han var svært kunnskapsrik og hadde innsikt i de utroligste ting. Spør alltid hvorfor, sa han. Dette engasjementet og interessen klarte han med glød å føre videre til oss. Hans verdier og holdninger står som grunnpilarer i livene våre, for alltid som et solid fundament. Han vokste opp i en storfamilie på Blybergshaugen på Nordsia. Livet ved fossen var nok ikke alltid enkelt og det satte sitt preg på pappa, men han var stolt av hvor han kom fra. Særlig hadde han sterke bånd til sin snille og omsorgsfulle bestemor Martha. Den lille røde stua på Haugen fikk nytt liv i 2019. Det betydde mye for han å få oppleve. Pappa snakket alltid om generasjonene før oss med stor respekt. Alt har sin pris, ingenting kommer av seg selv og mange har bidratt til samfunnet vi har i dag. 17.mai var pappas siste offentlige opptreden med tale og kransepålegging for de falne under 2. verdenskrig. Dette var noe han gjorde med stor ære. Arbeid ble tidlig en viktig del av livet. En nødvendig del, men også etter hvert en livsstil. Follum stod alltid hans hjerte nært. Gjennom han følte vi også en tilknytning til Follum. Det ble en helt naturlig del av livet våres på en måte. Han fortalte ikke før de senere årene mer direkte hva slag jobb han hadde på Follum, men vi forstod at det betydde mye. Det var vondt å se fabrikken, kulturen og menneskene bli borte. Boka han og kameratene skulle skrive fikk en brå slutt. Vi så frem til å lese det ferdige resultatet. Som ordfører kan vi vel ærlig si at han var mer på jobb enn hjemme. Han var alltid tilgjengelig for folket og han skjøttet vervet sitt godt. At han var med å gjorde en forskjell er det ingen tvil om. Pappa var glad i mennesker, hvem de var og hva de gjorde. Han var like interessert i alle uansett opphav, stilling og stand. Jørgen hattemaker eller Kong Salomon. Kanskje burde vi lære av pappa og ta oss bedre tid til å lytte og anerkjenne hverandre. Han fant stor glede i å kunne hjelpe andre. Det er nok helt riktig at den han var minst opptatt av var seg selv. Han prøvde aldri å fremheve seg selv, ønsket helst ikke oppmerksomhet i det hele tatt. Pappa ville ikke være til bry for andre. Han krevde lite og satte pris på det enkle. Han var også en veldig privat person, han delte ikke mere enn det han mente andre behøvde å vite. Sånn var han. Fritiden hans gikk ofte til å skru biler. Skru, pusse, lakke, lodde, sveise, ja det meste. Alt med motor var en stor lidenskap og det kunne til fordel låte litt ekstra og sparke godt i fra. Pappa var også veldig glad i musikk. Han spilte og sang alt fra salmer til hardrock. Han var absolutt musikalsk og hadde tidlig lært å beherske ulike instrumenter. Særlig var han glad i sine elektriske orgler. Han lærte oss ikke bare å lytte til musikk, men å tolke den. Sette pris på, finne glede og trøst. Musikk er sjelebot sa han. Vi tre har vært gjennom mye sammen og for oss har pappa vært en trygghet. Han var alltid der. Han heiet på oss. Han gav oss råd. Han gav oss trøst. Han var stolt av oss og hadde alltid tro på oss. Vi hadde et nært forhold til pappa, han var en vi kunne dele absolutt alt med. Han var også bestefar til to. To han var så stolt av og som han fulgte med stort engasjement. Det var jo nå som pensjonist de skulle få mere tid sammen. Dele spennende historier, gamle barnesanger, et trygt fang. Slik ble det ikke. Vi har fulgt han til sitt siste hvilested. Så altfor tidlig bare 63 år gammel. En viktig person og en viktig støttespiller i livet vårt er borte. Det er vondt å tenke på alt vi ikke får oppleve sammen. Likevel er vi så takknemlige for den han var for oss, alt han lærte oss og alt han ga. Minnene og lærdommen vil vi for alltid ha med videre. Han betydde mye for mange, men aldri så mye som han betydde for oss. Til vår kjære Pappa. Takk for alt. Marianne Espen

Det å savna Det er eit privilegium å kjenna savn. Vondt, ja og tungt. Men det fortel om ein nærleik som var. Om varme, lys og latter. Det å savna er den andre sida av det å ha fått. Å ikkje kjenna savn, ville vera å aldri ha elska. - Bente Bratlund Mæland

Takk for jobben du har gjort som ordfører i Ringerike. Ditt engasjement sammen med dine samarbeidsevner har gjort at regionen har løftet seg og at vi er i ferd med å få veg og bane. Takker også for mange gode samtaler og smått og stort. Lyser fred over ditt minne

Kjære Kjell, Takk for ditt engasjement for Hønefoss og Ringerike. Ringeriksregionen har mistet en hedersmann av de sjeldne. Vi lyser fred over Kjells minne.

Kjære Kjell. Takk for at du så meg og takk for alle de fine samtalene. Du skapte så mye glede bare ved å være deg selv. Jeg kommer til å savne deg og de lange, men spennende historiene med mange detaljer og et glimt i øyet. Mine tanker går til de nærmeste. Hvil i fred!