Jon Ivar Trøstheim

Savner deg veldig pappa️❤️ hvert sekund.

Min bestevenn Jon, DU fortjente så mye mer enn dette. Dette endte brått og brutalt, og vi sitter tilbake med sorg og et stort savn. Vårt vennskap gjennom over 25 år år har vært unikt, og du og jeg har hele veien fulgt hverandre tett. Gjennom våre felles barn, ble 2 overivrige pappaer på fotballbanen starten på det som utviklet seg til et familievennskap. Jon og jeg merket jo umiddelbart at vi hadde samme lidenskap og engasjement, og vi endte jo selvfølgelig opp som svært ambisiøse trenere i tospann for de eldste guttene våre. Vi tok oppgaven på blodig alvor, og vi var muligens de første trenerne i Norderhov som satte kosthold på agendaen for 7-8 åringer. Jon kom på trening og serverte ferdig kuttet frukt og ga gutta gode leksjoner i ernæring. Og selvfølgelig vi likte jo best å vinne fotballkamper. Så får vi bare håpe at gutta ikke har fått varige men av vår streben etter å skape vinnerkultur. Jeg tror det går bra med alle, og jeg veit at Jon med stor interesse har fulgt mange av disse gutta videre i sine voksne liv, og var både nysgjerrig og stolt på deres vegne enten det gjaldt skole, jobb eller familieliv. Og det er nettopp slik Jon var han var, veldig nysgjerrig og interessert i andre mennesker. Han kom lett i kontakt med folk, likte å prate, og skaffet seg mange bekjentskaper enten det gjald jobb eller fritid. Jon så bare muligheter, og satte aldri begrensninger på seg selv i forhold til å oppnå sine mål. Ingen ting av dette har kommet av seg selv, og Jon har jobbet hardere enn de fleste. Hans kreativitet og allsidighet tror jeg de fleste av oss kjenner til, det være seg dataprogrammering, graving eller byggeprosjekter. Samtidig veit jeg at dette til tider har vært et slit som har kostet mye krefter. Men Jon var ikke typen til å klage, og slettes ikke typen til å gi opp. Å hvile på sine lauvbær var helle ikke Jons greie i Jons liv ville det nok alltid vært nye milepeler å søke etter. Våre familier har gjennom alle disse årene hatt tette bånd, og det har vært et nært vennskap mellom våre barn. Gjennom hele oppveksten til barna, reiste vi på mange ferier sammen. Det var utenlandsferier med sol og bading, og det var vinterferier med ski og snowboard. Denne epoken kan vi alle se tilbake på med glede og takknemlighet, og vi minnes Jon som den rause, snille og omtenksomme familiefar han var. Og humoren til Jon får vi ta med oss videre. Jeg tipper at vi i framtida vil minnes noen av Jons sine faste replikker. Er det så nøye a? sa ofte Jon. Dette var Jons faste frase for å parere kritiske innspill blant venner. Og for videre å underbygge sine synspunkter, ballet det seg gjerne på med flere ironiske utsagn langt inn i tåkeheimen. For oss som kjente Jon, visste vi jo alltid at dette var et spill som han elsket, og at han ofte sa det motsatte av det han egentlig mente. Jeg var imidlertid aldri i tvil om hvilke verdier Jon stod for - han var ærlig og godhjertet, og ønsket oss alle det beste. Jåleri var heller ikke Jons greie. Han var en svært stolt Halling, som satte pris på det enkle, og trivdes best der han kunne være seg sjøl. Ingen butikker kunne overgå Biltema, Jula og Sparkjøp og jeg tror han hadde svart belte i shopping på disse varehusene. Jon var impulsiv, og det har alltid vært han jeg har tydd til når jeg skal ha med meg en kamerat på tur, konsert eller trening. Jon var alltid klar og jammen ble det mye moro vi har gjort sammen. At vår tur til Oslo Spektrum på konsert med Winnerbäck før jul skulle bli vår siste happening, ante ingen av oss da. Alte dette kommer jeg til å savne men mest kommer jeg til å savne den vennen jeg alltid kunne ringe. Vi prata på telefon jamt og trutt og om det ikke var noe spesielt oppdaterte vi oss bare for å sjekke at alt var bra . Kjære Hege, Sondre, Benedikte og Henriette. Dette har vær tøft, og Jons bortgang vil nok alltid være der som en vegg som ramlet ut av livene våre. Jeg veit hvor stolt Jon var av dere ALLE og denne stoltheten må dere ta med dere videre. På vegne av min familie takker jeg Jon for alt hva han var, og alt hva han har betydd for oss. Og samme takk går selvfølgelig også til dere. Jeg kondolerer også til øvrig familie som har mistet sin ankermann. Våre liv må gå videre, og sammen må vi kjempe for å finne gleden. I den forbindelse velger jeg å avslutte med deler av en sangtekst av Sigvart Dagsland, som heter nettopp «Sangen om gleden». Sangen om gleden Sigvart Dagsland: Du som ber om dager uten sorg Du som sanker lyst og glede Du som trur du kan vokse uten tap Alt som kan gi glede har en spire til et savn Du som aldri tar en sjanse Du som vil ha nærhet uten sår Du som stenge alle dører Lykken kan du bare høste der smerten gror La solen seile over himmelen På slep er alltid natten med Om glede må vike plass for sorg Er begge frukt av samme tre Hvil i fred Jon - jeg kommer alltid til å kjøpe inn en Grønn Aaas fatøl til minne om deg på din jeburs. Per Stian 16.04.2024

Kjære Jon, for over 9 år siden traff vi hverandre på ferie i Tyrkia og energien og din utstråling traff meg med det samme . Full av positivitet, humor, musikk og pratsom som få, så traff vi nok hverandres bølgelengde på en uforklarlig god måte. Du og Hege ble en viktig del av våre fine ferier på Calis og dere ble fort en del av den norske gruppen der. Motorsykkelturer og sosiale lag ble høydepunktene på feriene når vi var sammen. Våre felles interesser for bygg,, anlegg og prosjekter gjorde også at vi ønsket å lykkes videre, så med traktor med henger kom du farende til Lier og Drammen. Her ble det mange timer sammen og det gikk litt fort i svingene for oss begge og vi jobbet seint og tidlig sammen. Vi ønsket å lykkes, men sånn ble det ikke. Jeg savner de gode samtalene vi hadde når stormen hadde lagt seg, og de nye prosjektene dine var under planlegging. Jeg var veldig glad i deg , Jon, og våre siste samtale i mars følte du et du nå var vel i havn med et siste prosjekt. Jeg savner det du var for for meg Jon og min aller største medfølelse til deg Hege , Sondre, Benedikte og Henriette.

Kjære Jon. Vi klarer ennå ikke ordentlig å ta innover oss at du er borte. Det er da ikke mulig? Det er ikke mange uker siden vi sist så deg i et middagsselskap. Du var en sann energibunt, entusiast, alltid hyggelig, raus, positiv og en fryd å være sammen med. En som alltid hadde tid til å snakke, og også hjelpe. Vi har mistet en av våre flotteste og beste venner. Vi kommer aldri til å glemme deg! Våre tanker går til Hege, Henriette, Benedikte og Sondre. Klemmer fra Liv-Eli og Rune